Har du tatt et bilde der himmelen ble helt hvit, og trærne under nesten svarte? Det skjer ofte når lyset er sterkt og motivet har både solfylte og mørke deler. Øyet vårt klarer å se detaljer i begge, men telefonen må velge et sted å legge lyset. Heldigvis kan du hjelpe til både når du tar bildet og når du redigerer det etterpå.
Hjelp telefonen mens du tar bildet
Trykk på det området i bildet der du vil ha riktig lys, og dra lysinnstillingen litt opp eller ned. Er himmelen viktig, trykker du på den og gjør bildet litt mørkere. Er ansiktet viktig, trykker du der. Ta gjerne flere bilder med ulike innstillinger, og velg det beste når du kommer hjem. Da slipper du å angre på at du bare tok ett. Flytter du deg litt, slik at sola kommer fra siden, blir kontrasten ofte mykere.
I redigeringen finner du som regel to skyveknapper, en for de lyse partiene og en for skyggene. Trekk de lyse partiene litt ned, og se om skyer og himmel får tegning igjen. Løft skyggene forsiktig, og se om detaljer dukker opp i mørke områder. Gjør små bevegelser og se på bildet underveis. Det er lett å gå for langt, og da mister bildet sin dybde.
Et bilde som er strukket for hardt, blir flatt og grått, eller det får en kunstig glød rundt kantene av ting. Det ser ofte ut som om noen har malt på bildet. Stopp derfor før du synes det er ferdig, legg bort telefonen en stund, og se på bildet igjen senere. Ofte er du fornøyd med litt mindre enn du trodde. Det er også en god idé å sammenligne med bildet slik det var før, så du ser hva som faktisk ble bedre, og hva som bare ble annerledes.
Noen ganger er det best å la mørket være mørkt. En silhuett mot en kveldshimmel er vakker nettopp fordi detaljene mangler. Skygger gir dybde, og lyse flater gir luft. Ikke alt skal være synlig i et godt bilde. Spør deg selv hva bildet egentlig handler om, og hjelp det som er viktig frem, mens resten får lov til å hvile i bakgrunnen.